– Jeg rakk å kaste fra meg motorsaga og tenke «dette blir vondt»

Kilde: Adressa.no

– Kona har fortalt at hun husker at jeg var opp ned i lufta, før jeg landet på hodet, forteller Lillemo.

– Husker du hva du selv tenkte da det skjedde?

– Jeg husker at furugreina tok tak i meg og feide meg ned fra taket, sier han.

– Jeg rakk å kaste fra meg motorsaga og tenke: «dette blir vondt».

Han smalt i bakken 2,5–3 meter nedenfor og ble liggende.

Fikk beskjed om å ligge i ro

Ulykken han snakker om skjedde 6. august i fjor, da Ingar holdt på å restaurere taket på hytta. Den ligger én times gange unna bilvei, ved Grønnfjellpynten, i Flora i Stjørdal.

– Jeg sto godt og stødig på taktroen og skulle ta ned noen furugreiner, som hang ned, med motorsaga. Den ene greina var ganske kraftig. Den vred seg rundt og feide meg ned fra taket, forteller han.

Han er ikke helt sikker, men tror han slo seg bevisstløs et lite øyeblikk av smellen han fikk.

– Jeg kom fort til meg selv. Da skjønte jeg at jeg hadde fått en skikkelig «kakk». Jeg fikk beskjed fra kona om å bli liggende helt i ro mens hun ringte for å skaffe hjelp, sier han.

Fraktet ut i helikopter

Han hadde brudd i nakken. I den nederste nakkevirvelen, c7, som den kalles.

– Ryggmargen hadde fått seg en skikkelig kakk. Den var trykt sammen, forteller han.

I løpet av kort tid kom luftambulanse for å hente ham. Mannskaper fra brannvesenet i Stjørdal kom også opp til hytta, for å hjelpe til med å få ham ut. Så ble han fraktet i all hast til St. Olavs hospital.

– Da jeg kom dit var jeg ganske neddopet med smertestillende, men jeg husker at kirurgen sa til meg at jeg hadde en så alvorlig nakkeskade og at den måtte opereres umiddelbart.

Operert i mange timer

Operasjonen i nakken tok flere timer. I tillegg til bruddet i nakken fikk han ei stor flenge i hodet. Det måtte 20 sting til for å lukke såret.

– Jeg er ikke helt sikker, men tror ulykken skjedde ved tretiden. Vi var kanskje framme på sykehuset halv fem. Jeg var ferdig operert i elleve-tolvtiden den kvelden, og begynte å våkne ved halv ettiden, sier han.

Kirurgen som hadde operert ham kunne fortelle at han hadde vært utrolig heldig.

– Han fortalte at operasjonen hadde gått bra. Ryggmargen hadde berget, det var ikke fysiske skader å se på den. Jeg var heldig som landet akkurat som jeg gjorde og ble liggende i ro, hadde jeg fått trykket motsatt vei ville det fått helt andre følger, sier han.

Kunne ta flere år

Før operasjonen hadde han merket at førligheten ikke var helt som vanlig, selv om han kunne bevege hender og føtter. Enkelte muskler lystret ikke helt. Beskjeden fra kirurgen var imidlertid at han hadde gode utsikter til å få igjen full førlighet. Anslaget var at det kunne ta et til tre år å få tilbake full kontroll.

– Nervebanene må bygges opp på nytt etter skaden, beskjeden var at det kom til å ta litt tid, sier han.

Han ble liggende seks dager på intensiven før han ble overført til sengepost på Nevrosenteret ved St. Olavs hospital.

– Allerede dagen etter operasjonen skulle jeg opp og stå, forteller Lillemo.

Så startet den lange prosessen med å trene seg opp igjen.

Spøkte med topptur

– Jeg fikk høre fra legen at nå var det ingen vits i å tippe Lotto lenger. Jeg hadde vunnet gevinsten min. Det kunne fort gått galt. Jeg var nok litt heldig, fastslår Lillemo nøkternt.

Han ble ved St. Olavs hospital fra operasjonen til 3. september. Der fikk han tett oppfølging og et skreddersydd treningsopplegg.

– Jeg kom fort i gang med trening. Og ville heller være i gymsalen og trene enn å sitte på rommet, sier han.

Faktisk fikk han beskjed om å roe ned treningen litt fordi han var for ivrig.

– Det er opp til deg selv, og du gjør det jo for deg selv. Men det har egentlig gått rette veien hele tiden. Pilen har bare pekt oppover. Jeg tror det hjelper litt å være litt sta og egen, sier han.

– Når bestemte du deg for å gå topptur?

– Det startet egentlig med at kona spøkte om det, fordi det gikk så fort framover. Jeg sa det etter noen dager, mens jeg lå på St. Olavs hospital, sier han. Etter hvert festet ideen seg som et mål og bevis på hvor stor framgangen har vært.

Raust med ros

Etter sykehusoppholdet har han fått oppfølging av fysioterapeut. Han har også fått to perioder med opptrening ved dagtilbudet til Meråker Kurbad, på Stjørdal. Når Lillemo forteller om det som skjedde understreker han mange ganger hvor godt han er blitt tatt vare på fra alle hold.

– Jeg har fått ekstremt mye god hjelp. Det er blitt lagt til rette med et eget opplegg. For min del har det klaffet hele veien, sier han.

Gikk ned 25 kilo

Men i løpet av tiden på sykehuset gikk han ned 25 kilo. Stort sett var det muskelmasse han mistet.

– Kroppen bruker utrolig mye krefter på å restituere seg. Jeg jobber fortsatt med å bygge opp musklene. Det tar utrolig lang tid, sier han.

Han har fortsatt med å trene godt. Både hos nabo, Einar Gilberg i Flora, som har treningsstudio hjemme i garasjen, og med turer ute i skog og mark.

– Det har fungert veldig godt for meg. Det har vært en viktig del av opptreningen, sier han.

Det gikk heller ikke mange måneder fra han kom hjem til han var tilbake på hytta der ulykken skjedde.

– Hvordan var det?

– Det var fint det. Da jeg lå der skadet var det to ting jeg bestemte meg for. Jeg tenkte; ok, her har det skjedd et uhell. Nå skal jeg tenke framover. Etter det har jeg ikke grublet over ulykken. Jeg bestemte meg for at det ikke skal ødelegge noen ting. Det har det heller ikke gjort.

Til topps

Forrige helg satte så han og kona kursen mot Spiterstulen for å legge ut på toppturen til Galdhøpiggen søndag. Det er en 5–6 km lang tur hver vei, med en høydeforskjell på ca. 1400 høydemeter.

De startet tidlig om morgenen for å unngå den verste varmen. Etter fem timer var de endelig på Norges høyeste fjell - 2469 meter over havet.

– Turen var veldig fin og veldig varm. Det var solsteik og lite vind. Det var en av de fineste dagene, sier han.

– Utsikten var helt fenomenal.

– Hvilke tanker gjorde du deg på toppen?

– Det var veldig godt å kjenne på at jeg klarte det, sier Lillemo.

– Setter stor pris på kona

I løpet av turen merket han godt at kroppen ikke var helt 100 prosent etter fallulykken.

– Det ble en stor påkjenning, men jeg klarte å komme meg opp og ned.

Lillemo vil benytte muligheten til å rette en stor takk til kona, Cathrine Olsen Lillemo.

– Jeg hadde ikke klart å komme dit jeg er i dag uten støtte fra de rundt meg, spesielt henne. Hun var med på turen og har støttet meg hele veien. Jeg setter stor pris på henne og det har vært et godt samarbeid mellom oss. Hun har vårt tålmodig og flink, skryter ektemannen.

Sykmeldt siden ulykken

– Har du nye mål?

– Jeg skal la dette synke inn, og så er det ting som må på plass før jeg tar på meg en så stor utfordring igjen, sier Lillemo som ferierer med venner på en campingplass ved Vänern i Sverige.

Og selv om han har vært sykmeldt siden ulykken regner han seg nå selv som nesten restituert.

– Jeg føler at ting har gått rette veien og at jeg har kommet så langt som jeg kan, sier han og fortsetter:

– Det er fortsatt noen muskler som ikke fungerer helt. Da jeg ble operert kuttet de noen muskler i nakken. Beskjeden jeg har fått er at det vil bli bra, men at det tar lang tid, sier han.